One day with Mette

Maritime works, Projects, Video & Multimedia

“…I always wish to go forward… to travel… disappearing behind the horizon… to see what I could find there…” (Mette S. Bråthe)

Sakte, men sikkert dør den som gir seg

Sakte, men sikkert dør den som blir slave av vanen
den som hver dag velger å følge samme sti
den som aldri bytter gir
den som aldri tar en risk, eller forandrer fargen på klærne sine
den som aldri snakker med mennesker den ikke kjenner

Sakte, men sikkert dør den som viker unna når en lidenskap melder seg.
Den som foretrekker sort på hvitt og prikker over i’ene
i stedet for sammensetningen av følelser
de følelsene som får øynene til å skinne
og som forvandler et gjesp til et smil,
de som får hjertet til å banke ved feil og ved sentimentalitet.

Sakte, men sikkert dør den som aldri kaster alle baller i luften,
eller velter bord overende.
Den som er ulykkelig på jobb,
den som, for å kunne følge en drøm ikke risikerer det sikre for det usikre,
den som, i det minste en gang i livet, tillater seg å ikke følge ”fornuftige” råd

Sakte, men sikkert dør den som ikke reiser noe sted,
den som ikke leser
den som ikke hører på musikk
den som ikke finner selvtilfredshet og glede i seg selv

Sakte, men sikkert dør den som ødelegger kjærligheten til seg selv.
Den som ikke vil ta imot hjelp,
den som tilbringer dagen med å klage over sin egen ulykke, eller
over regnet som ikke holder opp.

Sakte, men sikkert dør den som forlater et prosjekt før det er begynt.
Den som ikke stiller spørsmål ved ukjente argumenter,
den som ikke svarer når noen spør om ting som den vet.

Vi unngår døden i små doser
ved alltid å huske på at:
Det å leve krever en styrke langt større
enn det enkle faktum at vi må puste.
Bare en intens utholdenhet
vil bringe oss en fantastisk lykke.

Pablo Neruda
(fritt oversatt av Mette Bråthe)